"Denne vinteren vil eg gå til fjorden kvar morgon. Den same vegen, langs det rustne gelenderet, mellom sauegjerdet og døyande askeskog. Til fjorden, han eg kallar min."

Kva skjer når ein vågar å møta mørkret slik det er?  Gå til fjorden kvar morgon gjennom ein vinter? Dette er ei bok for den stille vandringa. For overgangar. For håp.

Dette er Solveig Johanne Grønstøl si femte bok, og tek poesien og fotografiet enda eit steg vidare. Her glir alt samen og vert eitt.

Anbefalingar:

I Gjennom ein fjord ser Grønstøl uredd inn i skyggene. Det er ekte og rått, men også dypt rørende å finne håpet i lysskinnet fra den inderlige poesien. Sterk lesning – anbefales på det varmeste!

Åsmund Vonheim Seip, artist og poet

«Solveig har en dyp språkfølsomhet. Klangen i språket hennes kjennes i kroppen, i følelsene til den som leser. Fotografiene er klare og talende. På et vis er det som om alt henger sammen i boken;  dyrene, menneskene. Naturens skiftninger og åpninger blir åpninger også på innsiden av mennesket. Den indre og ytre fjorden har noe sakterennende, seigt i seg - men så sprekker det håpefullt opp i isen og lyset kommer til syne. 

Boken berører - og noen av de språklige bildene er svimlende sterke»

Siri Ansok, poet og skriverettleiar

I Gjennom ein fjord møter vi ei poetisk stemme som lyttar til verda med varsam presisjon. Grønstøl skriv som om ho held vatnet i handa. Varsamt, men med ei kraft som bryt is og opnar rom.

Oskar Fiske Pettersen, lærar og poet